Tidligere konserter

I tro mot ny tradisjon arrangerer Foreningen Antikk Musikk også i år, i lag med Holbergdagene og Bergen Kammermusikkforening, festkonsert med Bergens tidligmusikk-ensembler. Denne konserten inntreffer på Ludvig Holbergs fødselsdag, 3. desember kl. 18.00 på Griegakademiet. En kort introduksjon til konserten presenteres kl. 17.30.

I Holbergdagenes programhefte skrives blant annet dette:
«I løpet av kvelden presenteres smakebiter fra Bergens mangfoldige tidligmusikkliv; middelalder-, renessanse, tidlig- og høybarokk. Blant annet fremføres J.S. Bachs Brandenburgerkonsert nr. 5 med Ingrid Eriksen Hagen som solist på cembalo.»

I dette konsertprogrammet tar Anette Bjørnenak Trio for seg tre formidable tyske komponister: Bach, Telemann og Heinichen, de mest berømte i sin tid – Bach minst av de tre! – alle med sin helt særegne stil. De tre komponistenes liv krysset veier på mange forskjellige måter. Som samtidige studenter (Heinichen og Telemann) og musikkdirektør (Bach) i Leipzig, som konkurrenter (Telemann fikk en stilling Bach også søkte på), og som kolleger (Bach og Telemann var ved hoffet i Eisenach på samme tid).

Anette Bjørnenak Trio er en internasjonal trio der besetningen er bosatt i tre forskjellige land. De har spilt sammen siden 2009 og holdt konserter i England, Tyskland og Norge.På programmet står Sonata Sopr’il Soggetto Reale fra Musicalisches Opfer av Bach, triosonater av Telemann og Heinichen og en duett av Telemann. Kom og hør evigvarende flott musikk fra barokken!

1807 oppfant ungarske Anton Heberle instrumentet csakan, som var en blokkfløyte og spaserstokk i ett! Dette instrumentet ble spilt i salonger i Wien og andre steder på kontinentet. På 1820-tallet gjennomgikk csakanen en forandring og fikk en fasong som ligner mer på en obo. Mellom 1807 og 1845 ble det utgitt rundt 400 verker for csakan, hvorav mange var skrevet for csakan med gitarakkompagnement. Den mest produktive csakankomponisten var Ernest Krähmer, som jobbet som oboist i hoffet i Wien. Han var også den mest virtuose csakanspilleren i sin samtid. Krähmer komponerte musikk som var så virtuos og underholdende at han virkelig fikk vise Europa hva han var god for.

Duo Saloniste sitt konsertprogram «Musikk for spaserstokk og gitar» utforsker den romantiske salongmusikken for csakan på starten av 1800-tallet, med verker av blant andre Ernest Krähmer og Anton Heberle. Ingeborg Christophersen spiller på csakan samt andre blokkfløyter, mens Jonas Høyrup spiller på en gitar etter en Stauffer-modell fra nettopp Østerrike laget rundt 1820. Instrumentene er spennende i seg selv og musikken i programmet er virtuos, underholdende og appellerer til de aller fleste. Programmet presenteres på en informativ og humoristisk måte.

Duo Hamberg – Gundersen presenterer en flott konsert for fløyte og orgel med verker av J. S. Bach og G. P. Telemann.

Luana Gundersen, født 1980 i Brasil, er utdannet fløytist ved musikkhøyskolene i Lisboa, Leipzig, Bergen og Brussel. Hun spiller både moderne og historiske fløyter. Luana har opptrådt som solist med blant andre Brussel Kammerorkester og hun har spilt kammermusikk med ensembler som Telemannisches Collegium Michaelstein, Leipziger Concert (Tyskland), Capela Real (Portugal) og Bergen Barokk (Norge). I 2006 grunnla hun ensemblet Tinta Barroca. Hun har spilt konserter i Europa, USA og Mexico. Luana er bosatt i Bergen hvor hun jobber som fløytist og underviser ved kulturskolen i Haugesund.

Alie Hamberg studerte orgel og piano ved Stedelijk Conservatorium i Zwolle, Nederland. I 1998 tok hun diplomeksamen i orgel. I 2004/2005 tok hun etterutdanning i utøvende pianospill i Amsterdam. Hun harjevnlig hatt solokonserter som organist, blant annet i Nederland (HarlemBavokirken), Edinburgh og i Warsawa. Alie Hamberg har bodd i Norgesiden 1994 og var distriksmusiker i Suldal i mange år. Hun jobber for tiden som organist og kulturskolelærer i Haugesund.

På konserten 24. november presenterer Tinta Barroca «Pariser Kvartetter» av Telemann.

Ensemblet Tinta Barroca ble startet i 2006 av den portugisiske fløytisten Luana Gundersen. Ensemblet har sitt navn etter en av de mest kjente portugisiske rødvinsdruene, som også anvendes til å lage portvin. Druesorten Tinta Barroca er ikke barokk. Den ble først dyrket i Douro-dalene i Portugal på slutten av 1800-tallet. Når disse druene dyrkes i kaldere og høyere strøk blir de mer smaksrike. Ensemblet Tinta Barroca samler artister fra Portugal og nordiske land som spiller repertoar fra omtrent 1700 til 1900 på historiske instrumenter. Ensemblet har opptrådt i Portugal, Norge, Tyskland og USA, med støtte fra bl.a. Utenriksdepartementene i Norge og Portugal og Bergen kommune.

Musica Celines ble stiftet i 2005, er fast basert i Bergen og har spesialisert seg i framføring av europeisk kammermusikk fra 15-1700-tallet. Ensemblets base består av musikerne Cecilie Haukedal-Johansen (blokkfløyte og barokkfiolin), og Ines Maidre (orgel og cembalo). Cecilie Haukedal-Johansen er utdannet ved Griegakademiet i Bergen og ved Sweelinck Conservatorium Amsterdam. Ines Maidre har sin utdannelse fra Estonian Academy of Music, Ecole Niedermeyer og Griegakademiet. På konserten 1. desember har duoen tatt med seg to gjestemusikere: Sopran Ingvill Mjeldheim Holter og fiolinist Hilary Foster.

På programmet står fransk barokkmusikk av komponister som Couperin, Hottetterre, Elisabeth Jacquet de La Guerre og Bénigne de Bacilly.

«Une déclamation plus embellie...»

Musikk er ikke et universelt språk. I opplevelse av musikk ligger kontekst, kodeforståelse, oppfattelse av nyanser, vilje til kommunikasjon, og deltakende lytting i bunnen, uansett hvordan vi forholder oss til den. Da Debussy hørte gamelan-musikk på verdensutstillingen i Paris i 1889, hørte han minimalisme, naturmenneskets ureflekterthet og retningsløs klang-basert musikk, mens gamelan for de indonesiske musikerne er en kompleks og gjennomtenkt teleologisk samhandling i musikk.

I dette prosjektet fokuseres det på et viktig element i vestlig kunstmusikk, nemlig strukturer generert ved samme prinsipper som i tale- og skriftspråket, som kan sies å ha vært en basis i komposisjon fra Anaximander til Zappa. Musikken det tas utgangspunkt i, som er en av de tydeligste eksemplene på dette, er den franske cembalomusikken fra slutten av 1600-tallet. I denne musikken, og særlig datidens refleksjoner rundt hva den skulle være, finner vi idéen om språk som bevegelser med utstrekning som er analoge med idéenes utstrekning i tanken. Komponistene mente at denne musikken var språk. Konsertforedraget tar lytterne med inn i 1600-tallets idéverden med klingende tale, symboler, metaforer, universelle språk, navn og benevnelse, illusjoner, affekter, effekter, smak, lister, maskiner, språkløse barn, logikk, og vakre klanger.

Elever fra Bergen kulturskole har øvd sammen med Bergen Barokk gjennom hele helgen. De har vært med på en workshop der elever og profesjonelle musikere har jobbet sammen som kolleger. Resultatet får publikum høre på søndagens konserter som avslutter workshopen.

Klokken 14.00 inviteres det til musikalsk vandring i Latinskolen og Holbergmuseet.
Klokken 15.00 blir det konsert på Litteraturhuset.
NB! Konsertsted kan bli forandret.

Stefan Lindvall er en fiolinist Bergens musikkelskere riktignok allerede har stiftet bekjentskap med. Gjennom kammer- og orkesterkonserter har han opptrådt på Latinskolen og i Domkirken, Gunnar Sævigs sal, Logen og med ensembler som Bergen Barokk, Barokksolistene, Tinta Barroca og Ingrid Eriksen Hagens prosjekt.

Som inspirator og pådriver for kollegaer og studenter i Bergen er han en unik ressurs innen tidligmusikkmiljøet her. Men, så langt, i hans 3-4 årige tilværelse i kystmetropolen, har han ikke blitt spurt om å holde sin debutkonsert i Bergen. Men nå skjer det altså - på forespørsel og programmessig carte blanche fra Bergen Barokk har han satt sammen et soloprogram av den musikken som står ham aller nærmest. Akkompagnert av Siri Hilmen og Hans Knut Sveen vil Drottningholm Barockensembles konsertmester spille sonater, burlesker og kortere stykker av komponister som Jean-Marie Leclair, Francesco Veracini, Jean-Fery Rebel og, selvfølgelig i fiolinsammenheng, Johann Sebastian Bach.

Ludvig Holberg var ikke bare en anerkjent dramatiker, forfatter og historiker, men skal også ha vært en dyktig musiker. Blant annet livnærte han seg med å undervise på fløyte og fiolin under sitt studieopphold ved Oxford i perioden 1706–1708. Videre vet vi at han foretok flere lengre reiser i Europa.

Festkonserten tilegnes Ludvig Holbergs liv i tekst og toner, i anledningen hans 330-års fødselsdag. Vi får ta del i Holbergs univers, med musikk fra Bergen, København, Paris og Hamburg.

Om du foretrekker å sitte eller stå, drikke eller spise, spasere mellom bordene eller ta en tur ut, stemme i en allsang eller være stille: velkommen til Cafébarokk, en kveld med variert musikk i intime og hyggelige Krok og Krinkel Bokcafé.

Duoen Dapper’s Delight ble skapt for å utforske sang- og dansemusikken i perioden 1550–1750, spesielt da verk som befant seg i både den fine og den alminnelige kulturen. Nå for tiden er det 1600-tallets rike repertoar av engelske sangbøker og skillingsviser som opptar dem. Dette er musikk de føler bygger bro mellom kunst- og folkemusikken, moderne begrep som ikke gjaldt datidens sjangre. Dapper’s Delight benytter seg av små portable instrument som egner seg godt for dette repertoaret. Deres første CD «Indoors» ble innspilt sommeren 2011.

London regnes, den dag i dag, som en av verdens viktigste musikalske metropoler. Mange musikere og komponister har søkt lykken i denne byen, der i blant Godfrey Finger og Georg Friedrich Händel.

Musikeren og komponisten Godfrey Finger var opprinnelig i fra Olomouc. Han ble tilsatt ved det katolske kapellet til James II i 1687, og fikk etterhvert en suksessfull karriere som frilansmusiker og komponist i London, hvor han både produserte musikk for teateret, samt vokal- og instrumental kammermusikk.

Den celebrerte tyskfødte komponisten Händel gjorde også stor karriere i England, først og fremst som opera og oriatoriekomponist. Han gav imidlertid også ut en del orkester og kammermusikk, og tilbragte brorparten av sitt musikalske liv i London hvor han døde i 1759.

I dette programmet kombineres solo- og triosonater av Finger og Händel med egne arrangementer av engelske grounds fra det 16de århundre laget spesielt for anledningen. Der i blant «Tregians ground», «Rowland» og «Fortune».

Folkemusikken og barokkmusikken er beslektet. I denne konserten får publikum høre hvordan gjennom nordisk folkemusikk og barokkmusikk på hardingfele og barokkbratsj akkompagnert av fløyter og cembalo.

Verker av Rameau, Morel, C.P.E Bach samt folketoner, slåtter, hallinger og bruremarsj fra Norden.

Cafébarokk er et konsept arrangert av Foreningen Antikk Musikk I Bergen hvor utøvere av «tidlig musikk» blir oppfordret til å utøve sin kunst på en mindre formell scene.

“Tidlig musikk” betyr som regel musikk fra middelalderen og fram til det 19-århundre.I det 19-århundre begynte komponistene å notere musikken på et mer detaljert nivå. Før det var det forventet av musikerne at de tolket notebildet mer aktivt og at de improviserte rundt det skrevne materialet.

Vi gjentar suksessen fra forrige gang men denne gangen vil vi invitere dere til en middelaldersk førjulsfeiring. Kveldens spesielt kuraterte ensemble vil grave dypt i et jule-repertoar som strekker seg fra sakrale hymner til den nedrigste drikkevise.

Og selvfølgelig blir det jam så ta med horn!

Kveldens spesielt kuraterte ensemble:
Blokkfløyter - Jostein Gundersen
Fiolin - Claudia Cox
Sackbut - Håvard Funderud
Barokkgitar - Knut-Martin Langeland Rasmussen
Cembalo - Martin Vinje
Cello - Carmen Bóveda
Perkusjon - Martin Wright Thorsen

Når fikk gitaren 6 strenger? Hvem var de første gitarheltene? Hvordan klinger en nesten 200 år gammel gitar?

Runar Kjeldsberg tar deg med til en tid hvor virtuosene regjerte de store scenene i Europa. Og den nye versjonen av gitaren med seks strenger hadde stor popularitet. Konserten blir fremført på en original Gennaro Fabricatore gitar fra 1830.

Arrangeres i samarbeid med Gitarekspressen.

Det står sonorisk velklang og antikk polyfoni på programmet når Bergen Barokk sammen med foreningen Antikk Musikk og Bymuseet i Bergen inviterer til matinékonsert i Mesterlektien i Skolemuseet.

Du lurer kanskje på hva slike begrep innebærer, – og svaret ligger i det som var 1600-tallsmusikerens fascinasjon for fiolinen. Få instrument gir så rik og fyldig klang eller kan få fram så menge nyanser som fiolininstrumenter, for ikke å snakke om hvor virtuos spillestil fiolinen kan benyttes til. Hvis utøveren er i samme klasse, vel og merke.

De to fiolinistene Stefan Lindvall og Chien-Yu Chu er nettopp det. Gjennom tette akkordprogresjoner og raske passasjer får de liv i flere komposisjoner av folk som Johann Rosenmüller, Vincenzo Albrici, Johann Vierdank, Johann Valentin Meder og Arcangelo Corelli. Alt i samspill med Siri Hilmen (cello) og Hans Knut Sveen (cembalo).

Programmet er en del av Bergen Barokks program for 2017. Konserten skjer med støtte fra Bergen kommune og Norsk kulturråd.

Det skulle kanskje ha vore Bach og Abel, etter konsertserien han dreiv i London saman med son nummer elleve, Johann Christian, ETTER at han studerte med gamlefar sjølv på Thomasskolen i Leipzig, og etter at han hadde spelt i orkesteret til Hasse i 15 år i Dresden. Bach og Abel-konsertane var vidgjetne i London - dei to haldt det gåande i nesten tjue år, heilt til Bach døydde. Den ellevte sonen, altså. Abel klarte ikkje halde det gåande utan venen sin, han gjekk attende til å spele gambe - den siste gambisten på over hundre år. Han spelte pentakord også, heilt nyoppfunne instrument, med fem strengar, kven skulle trudd det.

Men denne gongen vert det Mozart og Abel! Mozart kopierte ein symfoni av Abel, det var sånn ein gjorde då ein lærte seg å komponere, ein kopierte. Mozart kopierte Abel. Sin symfoni. Og kven skulle trudd det! Bretikopf og Härtel gav ut Abel-symfoien som Mozart sin, ein gong på 1800-talet. Det var Abel sine five minutes of fame. Og her er han igjen, den siste gambisten på over hundre år. Saman med Mozart. God fornøyelse!

Til denne musikalske sammenkomsten ønsker vi tre ting: Vi ønsker at publikum skal hjelpe oss å sette sammen programmet underveis, vi ønsker at det skal bestå av musikk vi lager selv, og vi ønsker at den skal høres barokk ut. Det første ønsket tror vi skal gå bra. De to siste er det litt verre med: Kanskje vi ikke klarer å skru sammen noe fint som samtidig klinger barokt?

For sikkerhets skyld røver vi med oss noen fine akkorder og melodier fra seksten- og syttenhundretallet, og later som de er våre egne. Og som ordentlige røvere forsøker vi sikkert å selge de samme ideene mer enn en gang. Med litt hell får vi til noen stilkopier som ville fått 1700-talls rettighetshavere til å heve minst et øyenbryn. På den annen side ville nok rettighetshaverne hatt altfor mye annet å tenke på til å konsentrere seg om oss, hadde de eksistert den gang: Barokkens komponister stjal hverandres musikk over en lav sko, så da er det vel på høy tid at vi prøver oss på det samme.

Øyonn Groven Myhren og Anne Hytta i duoen Sogesong gir ut plata "Så vide fara dei lindarord" med rykende ferske, friske og originale tolkninger av eldgamle viser som var godt gjemt, men ikke helt glemt. Øyonn Groven Myhrens unike kvedarstemme og rekonstruksjoner av middelalderske strengeinstrumenter er utgangspunktet for Sogesong. Med Øyonns og Annes dypt personlige uttrykk fundert i Telemarks gamle folkemusikktradisjoner låter Sogesong ulikt det aller meste, melismatisk suggererende, syngende og alltid svingende. Kanskje er det likevel klangen av noe som kunne vært sunget og spilt for lenge, lenge siden.

Sogesong er et møte mellom det urgamle og noe genuint nytt, forma ut og framført av to folkemusikere av i dag. «Så vide fara dei lindarord» inneholder åtte særegne og svært ulike middelalderballader, her er ridderballader, eventyrballader, skjemteballader og en gjenferdballade eller to. Instrumentene til Sogesong – fidler og lyrer med røtter som strekker seg fra Numedal via Novgorod til Valencia – er det Sverre Jensen som står bak. Han er Norges guru innen middelaldermusikk, og en viktig inspirator for Sogesong. Alle balladene er tolka, redigert og arrangert av Sogesong, og gis ut på Grappa Musikkforlag 10. november.

Ingrid Eriksen Hagen og blokkfløytist Jostein Gundersen prøver til denne konserten noe de ikke har gjort sammen lenge: å spille barokke sonater! Etter årevis med musikk fra middelalder og renessanse, arbeid med nye verk, improvisasjonsbaserte barokke programmer, følsomt klavikordspill og en masse andre eksperimenter, sjekker vi om vi fortsatt har dreis på komposisjoner fra barokken, nærmere bestemt av Stradella, Corelli, og J.S.Bach.

Helt eksperimentfritt kan det imidlertid ikke bli. Publikum vil bli invitert til en ny, eller egentlig gammel, type allsang, til inspirasjon og glede nå som høysesongen for allsang nærmer seg!

På Cafébarokk serveres det perler fra tidlig-musikken i skjønn forening med god gammeldags barokkjam. Det er nemlig ikke bare jazzmusikerne som er forbeholdt å få jamme. I tidligere tider, før det ble vanlig med noter, jammet også klassiske musikere! Dette gjenskaper vi live!

Ta med instrumenter og sleng deg med; vi har et husband som spiller et par låter og kan bli med på det meste, ellers er det fritt fram utover kvelden.

Stefan Lindvall og Hans Knut Sveen møtes over ulike typer musikk for fiolin og cembalo og drøfter «fiolinfetisjismen» blant tyske komponister samtidige med Johann Sebastian Bach. Fiolininstrumentet spiller musikalske roller fra virtuosens raske passasjer eller kryptisk akkordspill til underdanig og akkompagnerende ledsager til cembaloen. Hvorfor har så mange laget så mye av den eksperimentelle musikken sin for nettopp fiolin?

I dette programmet garanterer utøverne at du får høre minst 10 minutter musikk du ikke har hørt før, selv om den ble festet på noteark for 300 år siden.

«How sweet the moonlight sleeps upon this bank!
Here will we sit, and let the sounds of music
Creep in our ears: soft stillness and the night
Become the touches of sweet harmony.»
Fra Kjøpmannen i Venedig av William Shakespeare.

Engelskmannen William Byrd (ca. 1540 - 1623) var i sin tid ledende komponist, organist og cembalist på De britiske øyene, og førte den vakre og særegne engelske renessansestilen til et fullkommet høydepunkt.

Det lille man vet om Byrds musikalske oppfostring, foruten at familien hadde tilknytning til St. Pauls katedral i London, er at han i ung alder ble tatt under vingene til Thomas Tallis (1505 - 1585), som selv var landets daværende mest innflytelsesrike og respekterte musiker. Som guttebarn vokste Byrd regelrett opp i en kortradisjon som hittil i dag har eksistert i vel tusen år i Englands katedraler; noe som ikke bare gjenspeiles i den spektakulære og svært uttrykksfulle vokalmusikken hans, men også i linjene og fargerikdommen i instrumentalmusikken han skrev. Byrd har en omfattende produksjon av musikk i alle samtidige musikksjangre, men det er kanskje særlig i klavermusikken hans hvor lyrikk, teknisk mesterskap og ren virtuositet forenes på best vis.

I konsertprogrammet Byrdesonge, utforsker cembalist Nikolai Endresen Dahl spennvidden i disse verkene, med alt fra livlige dansesatser til intime variasjonsverker og store fantasistykker.

Som form er solosonaten for fiolin og basso continuo (besifret basstemme) et ekte barn av den italienske barokken og noe enhver ordentlig komponist ble forventet å vise sin skriveferdighet innen.

Felles for solosonatene av Francesco Maria Veracini (1690–1768) og Francesco Mancini (1672–1737) er at de begge er tiltenkt fiolin eller blokkfløyte. Florentineren Veracinis sonate fra 1716, som er overlevert i en håndskrevet samling i Dresden, er den som spilleteknisk ligger fiolinen nærest. For ikke bare er melodistemmen full av typisk fiolinistiske legato-buer, der man spiller rekker av noter med ett buestrøk: Der forekommer også akkorder. Førstnevnte lar seg selvfølgelig utføre på blokkfløyte, men når det gjelder akkordspill er fløytens tekniske grenser definitivt overskredet.

Napolitaneren Mancinis to sonater, som i komponistens levetid ble trykket i tre opplag i London, kan derimot betegnes som «renere» blokkfløytemusikk. Benedetto Marcello (1686–1739) fra Venezia skrev også blokkfløytesonater, men på denne konserten er det klavermusikken hans som blir fremført. Sosialt skiller han seg fra Veracini og Mancini, som begge var yrkesmusikere: Stolt titulerte Marcello seg som «nobile Veneto dilettante di contrappunto» – en venetiansk adelsmann som ikke hadde komposisjon som levebrød, men syslet med musikk som gledelig tidsfordriv.

På barokkjam serveres det perler fra tidlig-musikken i skjønn forening med god gammeldags barokkjam. Det er nemlig ikke bare jazzmusikerne som er forbeholdt å få jamme. I tidligere tider, før det ble vanlig med noter, jammet også klassiske musikere! Dette gjenskaper vi live! I tillegg til svisker fra renessansen og barokken får vi også noen australske innslag og tradisjonelle irske jigs.

Ta med instrumenter (pitch=440) og sleng deg med; vi har et husband som spiller et par låter og kan bli med på det meste, ellers er det fritt fram utover kvelden.

På barokkjam serveres det perler fra tidlig-musikken i skjønn forening med god gammeldags barokkjam. Det er nemlig ikke bare jazzmusikerne som er forbeholdt å få jamme. I tidligere tider, før det ble vanlig med noter, jammet også klassiske musikere! Dette gjenskaper vi live! I tillegg til svisker fra renessansen og barokken får vi også noen australske innslag og tradisjonelle irske jigs.

Ta med instrumenter (pitch=440) og sleng deg med; vi har et husband som spiller et par låter og kan bli med på det meste, ellers er det fritt fram utover kvelden.

«Det er stygt å herme», dette vet vi alle. Men samtidig er det som regel ingenting som underholder oss mer enn når vi gjenkjenner personer, dyr, maskiner eller annet i en god imitasjon. Forskjellen er selvfølgelig at etterlikningen ikke er vondt ment.

I konserten den 9. juni vil Bergen Barokk ha slik «herming» som tema. Det kan være som etterlikningen av sangere i George Fr. Händels arrangement av operaduetter, i Francois Couperins framstilling av musetten (en sekkepipe) eller når Heinrich I.F. von Biber lager dyrelyder i fiolinformat. Publikum kan jo teste de forskjellige komponistene og se hvor mange av disse karakterene vi klarer å gjenkjenne?

Program

• George Fr. Händel: Ouverture fra Rinaldo (Walsh arr. 1711)
• Heinrich Ignaz Franz von Biber: Sonata Rappresentativa
• Jean Paisible: Grave & Allegro
• Francois Couperin: Les calotin et les calotines og Les fauvetes plaintives
• A.-D. Philidor: Rondeau ensuite
• George Fr. Händel: Duetto ”Scherzano sul tuo volto”, Aria ”Lascia ch’io pianga” og duetto ”Fermati! Armida” fra Rinaldo

I 2018 vil Anette Bjørnenak igjen komme på banen etter flere år med Prosjekt Folkebarokk, der vi har blandet barokkmusikken med folkemusikk sammen med Krishna Nagaraja på hardingfele og barokkbratsj. Vi vil i år tilbake til tidligmusikken slik vi tror den ble fremført i henhold til historisk orientert oppføringspraksis med autentiske instrumenter og originalt notemateriale.

I den forbindelse har vi fått med oss en fantastisk fløytist som er like god på både traverso og moderne fløyte, Boris Bizjak, og de vil i år spille triosonater av Telemann og Quantz fra barokken. Både Masumi Yamamoto som er fast medlem av Anette Bjørnenak Trio (og Prosjekt Folkebarokk!) og Boris Bizjak bor og virker i London.

Program

• Johann Joachim Quantz (1697-1773): Trio Sonata in C major, QV 2: Anh.3 Affetuoso - Alla breve - Larghetto - Vivace
• Georg Philipp Telemann (1681-1767): Fantasie No.7 in D major, Alla francese - Presto
• Telemann: Trio Sonata TWV 42: e2, Affetuoso - Allegro - Dolce - Vivace
• Quantz: Fra samlingen 6 duets for 2 flutes QV 3:2

Denne siste av sommerens konserter i regi av Antikk Musikk Bergen åpner med triosonate i C-dur av Georg Philipp Telemann, en sonate som er en hyllest til noen utvalgte historiske eller mytiske kvinneskikkelser. I tillegg får vi høre en smakebit fra Caroline Eidsten Dahls snarlig kommende Telemann-plate. Det er også viet en del plass til 1500 og 1600-talls musikk i programmet; musikk av Frescobaldi, Castello, Gabrielli, Mayone, Pretorius og Josquin de Prez.

Ensemblespill i Bergen har ikke alltid vært til alles fornøyelse. Claus Fasting fortalte i 1781 fra et selskap hvor musikerne nettopp hadde kommet inn i rommet:

«Man stemte hvert Instrument, det er at sige, man forstemte det. Man tog en Trio ud; Himmel og Jord hvilken Trio! To Stemmer vare av eet Partie, og den 3die hørte Gud veed til hvilket andet. To Stemmer vare av Dur og den 3die av Mol. Hvilken Forskrækkelse; Man begyndte allerede at spille» (Selvik, 2005).

Bergen Barokks strykere tar 10. februar opp den stolte tradisjonen, men vi våger å påstå at ferdighetene har utviklet seg siden Fastings tid. Musikken de byr på er heller ikke hva som helst, - vi snakker om strykekvartett før strykekvartetten faktisk fantes!

Vi tenker kanskje på Haydn, Mozart og senere komponister når vi tenker på «strykekvartett». Men alt på 1600-tallet fantes utallige musikere som eksperimenterte med ensembletyper og sjangre, spesielt i området nord for Alpene og inn mot Bøhmen. Bergen Barokk - fiolinst Stefan Lindvall forteller: «I slutet av 1600-talet var området från alperna i syd till Dresden, den stora staden för konst och musik, en smältdegel av stilar och influenser från alla väderstreck och samhällsklasser. Allt blandades och bildade på ett sätt en egen stil» og han fortsetter om en av mesenene som understøttet dette, Karl von Liechtenstein Kastelkorn: «[Liechtenstein] älskade att roas av musikaliska historier från vardagligt liv bland de lägre klasserna, samt uppleva naturen av violinvirtuoser som Biber och Schmelzer».

The Ladys Entertainment med Ingvill Mjeldheim Holter(sopran), Sjur Haga Bringeland (blokkfløyter) og Daniel Tang Gundersen Gundersen (cembalo) spiller kantater av Jean-Joseph Cassanéa de Mondonville (1711–1772) og suiter av Jaques-Martin Hotteterre (ca. 1684–1763).

Fløytisten og komponisten Jacques-Martin Hotteterre «Le Romain» (1674–1763) ble født inn i en innflytelsesrik musiker- og instrumentbyggerfamilie med tette bånd til det franske hoffet. Tilnavnet «romeren» går tilbake til et toårig opphold i Roma rundt århundreskiftet, der han var engasjert av Francesco Maria Ruspoli, den styrtrike adelsmannen som noen år senere også tok den ni år yngre G.F. Händel under sine vinger. Både som instrumentbygger, komponist og pedagog bidro Hotteterre til å utvikle repertoaret og spilleteknikken for den nyutviklede barokke tverrfløyten, blant annet gjennom læreverket Principes de la flûte traversière og de to suitesamlingene for tverrfløyte og basso continuo, op. 2 og 5. Det er fra den første av disse, Premier livre de pièces pour la flûte traversière (1708) vi i dag spiller utdrag. Men ikke med tverrfløyte, men blokkfløyte, noe komponisten selv la opp til, i og med at han tilføyde «et autres instruments» til tittelen.

Fiolinisten og komponisten Jean-Joseph Cassanéa de Mondonville (1711–1772) fra Narbonne i Sør-Frankrike var, sammen med J.-Ph. Rameau, en av den franske senbarokkens største mestre. Han innehadde prestisjefulle stillinger, blant annet som fiolinist ved den offentlige konsertserien Concert Spirituel i Louvre og i Ludvig XV.s Chapelle royale. Ved siden av en rekke fiolinsonater er han i dag mest kjent for sine Grands Motets, monumental kirkemusikk for solister, dobbeltkor og orkester. Mindre monumentale, men ytterst raffinerte, er hans Pièces de clavecin avec voix ou violon, op. 5 (1748), som vi i dag spiller fra. Her lar fiolinstemmen seg med litt justering fint gjøres på blokkfløyte. Spesielt for samlingen er cembalo-parten, som ikke er notert med besifring (basso continuo), men har virtuost utkomponerte akkord- og melodibevegelser for cembalistens høyre hånd.

Barokkmusikk består for en stor del av korte stykker, eller «pièces», som franskmennene ville sag med en klar karakter. Slik karakterstykker ble ofte satt sammen i standard rekkefølger, «suite de pièces», hvor satsenes ulikeartede uttrykk satte hverandre i relieff. Med sine tydelige forskjeller, var dansestykker foretrukne som karakterstykker. Dersom man kjenner de ulike dansetypene godt, kan man med ikke alt for store vanskeligheter forme en hvilken som helst enkel sats til en dansesats.

I denne konserten lager Currentes to suiter. Den første er basert på temaet til Bachs kjente Goldberg-variasjoner. Den andre er basert på en sats av Charles Dieupart, hvis suiter Bach hadde på hylla. I tillegg spiller vi noen korte satser som vi liker for deres tydelige karakter, eller preg av innfall. Musikerne introduserer stykkene underveis, og sørger for at det blir anledning for de som ønsker til å utfylle opplevelsen med Christinegårds kake-stykker.

Den 1. og 2. september spiller Bergen Barokk to konserter: først i Bergen på Christinegård hovedgård, i konsertserien for Antikk Musikk, deretter i Koncertkirken, København, i serien Early Monday.

Dette blir en anledning til å bli bedre kjent med trioen bak CD-innspillingen “Telemann the Chameleon”, men vi bruker anledningen til å kunne instrumentere litt større og legger til musikk av Georg Fr. Händel.

Fløytisten Luana Lourenco Gundersen og cembalisten Ines Maidre presenterer et program hvor sonate står i hovedrollen. Denne mangefasetterte komposisjonsformen oppstod i Italia i det 17. århundret og selve navnet sonate (italiensk sonare - "å lage lyd") viser til musikk som blir fremført instrumentalt.

Musikkinstrumentenes utvikling i det 18. århundre bidro til sonatens rike oppblomstring i Italia. Fra opprinnelig å være et ensatsig, enkelt stykke utviklet den seg til et flersatsig verk med kompleks struktur. Av de mange komponistene som dyrket sonaten hører vi i dette programmet fløyteverk av Locatelli, Sammartini og Platti, vekselvis med Domenico Scarlattis virtuose cembalosonater med gnistrene og flamboyant iberisk preg.

Annette Bjørnenak og Mai Goto presenterer et program bestående av musikk av Ernst Krähmer (1795-1837), den største virtuosen og komponisten for det ungarske instrumentet csakan, en slags blokkfløyte med klaffer stemt i Ass som ble svært populær i Wien på 1820-tallet. Instrumentet ble oppfunnet av Anton Heberle, men ble gjort kjent og ikke minst annerkjent av Krähmer. Krähmer arbeidet som oboist i Wien frem til 1822, resten av sitt korte liv turnerte han som csakan virtuos rundt i Europa, og det var på denne tiden han skrev mesteparten av sine 38 verk for instrumentet. Han døde av lungebetennelse i en alder av 42 år i 1837. Utgavene vi fremfører er transkribert for blokkfløyte av Piers Adams, og skal fremføres akkompagnert av hammerklaver. Musikken er skrevet i salongstilen som var populær i perioden (1820-1830) og er ment for å underholde med virtuositet, brillianse og ikke minst humor.

Beethovens (1770-1827) Måneskinnssonate er et av verdens mest berømte klassiske klaverstykker. Det var også svært populært da det ble skrevet i 1801. Mai Goto vil fremføre verket slik det hørtes ut i komponistens samtid, som gir et magisk historisk sus.

The Ladys Entertainment (Ingvill M. Holter, sopran; Sjur Haga Bringeland, blokkfløyter; Daniel T. Gundersen, cembalo) framfører stykke frå Georg Friedrich Händels (1685–1750) Neun deutsche Arien («Ni tyske ariar»), HWV 202–210. Ariane for songar, melodiinstrument og basso continuo er perler i den religiøse kammermusikken frå 1700-talet, så rike på melodiske mesterstykke at komponisten sjølv «resirkulerte» mange temaa i seinare stykke.

Sidan Händel sjeldan komponerte på morsmålet sitt, står ariane i ei særstilling i Händels livsverk, som elles er prega av italienske operaer og engelske oratorium. Librettoen (songtekstane) er av den frodig-barokke sorten, dikta av den hamburgske lyrikaren og statsmannen Barthold Heinrich Brockes (1680–1747), som jamvel Bach og Telemann tonesette.

I pausen under konserten vil publikum få glede av å kikka på ei originalutgåve frå 1738 av Brockes’ Irdisches Vergnügen in Gott, som er diktsamlinga Händel henta arietekstane frå. I tillegg blir det utstilt eit originalt, samtidig koparstikk-portrett av Brockes – begge frå blokkfløytistens private koparstikk-kabinett.

Den første gangen Franz Schubert fremførte sangsyklusen Winterreise for en liten gruppe venner, uttalte han: "Jeg liker disse sangene bedre enn alle de andre jeg har skrevet. En dag vil dere også gjøre det."

Winterreise er et av musikkverkene som griper lytteren på en helt spesiell måte. Vi følger en forsmådd manns vandring gjennom et vinterlandskap. Naturen speiler hans indre sjelelige tilstand, som svinger mellom galskap og sorg.