Christinegaard Hovedgaard, søndag 21. april, kl. 14.00
SIHKAN finner inspirasjon i det som er felles og samtidig kontrastfylt mellom betegnelsene «tradisjon» og «barokk». Innenfor sjangerområder i musikk blir det ofte stilt spørsmål rundt valg av instrumentarium: Hvilke feler er det «riktig» å bruke til slåttespill, må barokk klaverrepertoar primært spilles på cembalo, og bør man egentlig spille blokkfløytesonater på moderne tverrfløyte? Men erfaring og praksis med instrument setter farge på hvordan utøverne tolker og framfører musikk, og virker sterkt inn på resultatet. I denne konserten er det passende å gi stikkordet «eksperimentering». De tre utøverne prøver ut kombinasjoner av melodier fra forskjellige tider og av instrumenter man gjerne ikke hører så mye sammen. Siden mye av det eldre repertoaret er vokalmusikk, har tekst og sang en sentral plass i hvordan de tilnærmer seg materialet. I programmet byr de på stykker av Marenzio, Monteverdi, Purcell, Telemann og fra Mestmachers notebok, koblet med tradisjonsstoff fra nordligere strøk.
Medvirkende: Anette Bjørnenak – blokkfløyter og sang Silje Solberg – feler og sang Hans Knut Sveen – harmonium, spinett og sang
Christinegaard Hovedgaard, søndag 7. april, kl. 14.00
Ensemblet «Currentes», denne gang ved Jostein Gundersen (blokkfløyter) og Thor-Harald Johnsen (theorbe og barokkgitar) framfører «Pièces» – et program med barokke karakterstykker. Karakterstykkene var særlig de franske komponistenes format. Oftest står stykkene i mer eller mindre faste rekkefølger, «suites». Selv om satsene ofte er forbundet med danser, som courante, sarabande eller gigue, kan karakteren eller atmosfæren i slike korte pièces gjerne være knyttet til en følelse eller et sted.
Thor-Harald Johnsen
Musikk av: Jacques-Martin Hotteterre, Charles Dieupart og Currentes
Søndag 17. mars kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
Welhavens kvartett: Hilary Foster og Julia Dibley, fiolin Yumi Sagiuchi Shultz, bratsj Ben Nation, cello
Welhavens Kvartet på Christinegaard Hovedgaard 2022
I denne konserten gir Welhavens kvartett oss atter noe av det fineste fra strykekvartettrepertoaret. Konserten begynner med Joseph Hadyns (1732–1809) op. 76 nr. 2, den såkalte «Kvintkvartetten». Den ble trykket i 1797, som del av komponistens siste samling med strykekvartetter. Tonearten er d-moll, og her er samme tonefølelse som i W.A. Mozarts kvartett KV 421, som ellers var dedisert til Haydn.
Stykket er en kompositorisk tour de force. Førstesatsen er i sonatesatsform og åpner med et enkelt tema bestående av to fallende kvinter, som i løpet av satsen blir vridd, vendt og variert etter alle kunstens regler. Den rolige andresatsen er en variasjonssats over et sangbart tema, mens tredjesatsen er en halsstarrig menuett komponert som kanon – «Heksemenuetten» er den blitt kalt. Finalesatsen er atter hurtig og i sonatesatsform, med rytmikk som lukter av ungarsk folkemusikk.
Et knapt tiår senere, i 1806, skrev Ludwig van Beethoven (1770–1827) sitt op. 59. Samlingen, som inneholder tre verk, blir kalt «Razumovskij-kvartettene», for de ble gitt i oppdrag av grev Andrej Kirillovitsj Razumovskij, Russlands ambassadør til Wien. Strykekvartetten som sjanger var på denne tiden ikke lenger lett underholdningsmusikk, men regnet som den mest seriøse og intellektuelle form for kammermusikk. Da Beethoven begynte på opuset, var han nettopp ferdig med sin tredje og fjerde klaverkonsert, sonatene med tilnavnene «Stormen» og «Waldstein», operaen Fidelio – og, ikke minst, «Eroica»-symfonien. Med Strykekvartett nr. 7 i F-dur, op. 59, som vi får høre på konserten, ville han utvide sjangeren på samme måte som han hadde gjort det på symfoniens område med «Eroica». Han brøt med musikalske forventninger og viste slik vegen fremover i musikkhistorien.
Førstesatsen åpner uventet med en cellosolo, noe som skal har vekket latter hos ensemblet som urfremførte den, som ellers mente at hele verket var så vanskelig at det ikke lot seg spille. «Det er ikke skrevet for dere, men for en annen tid», skal komponisten ha replisert. Åpningen av andresatsen, en scherzo, må ha virket like overraskende for musikerne, siden den begynner så enkelt, med bare én tone som blir gjentatt rytmisk og trommende gjennom fire takter. Tredjesatsen er vidunderlig melankolsk. Den er et frempek på Beethovens siste kvartetter og leder rett over i den dansende sistesatsen, som er bygget over et tema fra en russisk folkesang – dette som hommage til verkets russiske oppdragsgiver.
Med disse to kvartettene i vente, som viser viktige steg i sjangerens utvikling, ønsker Welhaven kvartett publikum velkommen til nok en fin konsertopplevelse på Christinegaard!
Den 17. mars kl. 14.00 stiller Welhavens Kvartett opp på Christinegaard Hovedgaard med et program som tar for seg linjer opp mot Ludwig van Beethovens måte å behandle klangen av strykekvartett på. Programmet kommer inn i stedet for et tidligere annonsert Schubert-program, som Antikk Musikk har vært nødt til å utsette til høsten.
Ensemblet Musica Celines avslutter sin musikalske interrail med et siste stopp i Italia. Italienske komponister og musikere var ledende i utviklingen av barokkens musikalske stilarter, og en rekke komponister fra andre europeiske land lot seg påvirke av impulsene fra Italia.
Komponisten og fiolinisten Arcangelo Corelli (1653–1713)skulle vise seg å bli en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av flere barokke former, særlig solosonaten, triosonaten og den såkalte concertogrosso, der en liten solistgruppe spiller vekselvis mot og med resten av orkesteret.
Under søndagens konsert får Corelli ikke bare selskap av andre italienere, som Locatelli og Barsanti. Vi får også høre musikk av Lully og Couperin, som formidlet italienske impulser til Frankrike, og Telemann, som gjorde det tilsvarende i Tyskland.
Christinegaard Hovedgaard, 11. februar kl. 14.00 Konsert med Bergen Barokk Bergen Barokk stiller i strykehumør med musikk av bøhmiske mestere. Les mer om programmet på barokk.no (Bergen Barokks nettside) og ta gjerne en kafétur til Christinegaard Hovedgaard og møt fiolinistene Stefan Lindvall og Chien-Yu Chu, cellisten Siri Hilmen og cembalist Hans Knut Sveen i Bergen Barokk Stryk. Programmet består av karakter- og spillestykker av musikere som arbeidet ved kirker og hoff i Østerrike på 16- og 1700-tallet.
Konserten skjer med statte fra Bergen kommune, Bergens riksmålsforening og Kulturdirektoratet.
Kaffe tok Europa med storm som motedrikk på 1700-tallet. Mange kjenner J.S. Bachs kantate til kaffens pris, men alt for sjelden hører man den franske kaffekantaten, komponert av Nicolas Bernier (1664–1734). Her hylles kaffens fantastiske evner til å vekke kjærlighet, og til å holde søvnen på avstand.
Den som er våken om natten, får høre nattergalen, her i toner av Julie Pinel (død 1737), mens de som sover, drømmer søtt om kjærligheten i Georg Friedrich Händels (1685–1759) kantate Pensieri notturni di Filli.
Konserten byr også på en ganske unik mulighet til å høre musikk av den danske komponisten Martinus Ræhs (1702–1766), som hadde Händel som en av sine viktigste inspirasjonskilder.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 14. januar kl. 14.00
Programmet består av musikk av Johann Sebastian Bach (1685-1750) og to av hans sønner Carl Philipp Emanuel Bach (1714-1788) og Johann Christoph Friedrich Bach (1732-1795). Johann Sebastian Bach (1685-1750) regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene som gikk i hans fotspor.
C.P.E Bach levde i overgangen fra barokken til wienerklassisismen, og var sammen med Haydn en av dem som begynte å lage symfonier, og er den mest kjente av de fire sønnene som ble komponister. Mange av verkene hans tilordnes «den følsomme stilen» som karakteriseres av uvanlige og overraskende melodivendinger, hyppige modulasjoner og uforberedte dissonanser. Ved hjelp av denne ekspressive stilen setter C.P.E komplekse melodier mot hverandre for å uttrykke skiftende sinnsstemninger og speile labiliteten i menneskelige emosjoner. J.C.F Bach er ikke like kjent, men han skrev 20 symfonier, 8 klaverkonserter, oratorier, operaer og kammermusikk. Mye av musikken har dessverre gått tapt.
Anette og Mai framfører to sonater av Carl Philipp Emanuel og en sonate av Johann Christoph Friedrich, musikk fra helt ulike stil epoker. Blant disse står Partita nr 1 BWV 825 av J.S Bach på programmet, et verk som viser cembaloen fra sin beste side.
Anette Bjørnenak (blokkfløyte) og Mai Goto (cembalo) spiller klassiske 1700-talls stykker av de italienske mesterne Arcangelo Corelli og Francesco Veracini.
