Søndag 12. november kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
Musica Celines Cecilie H. Naismith, blokkfløyter Hilary Foster – fiolin Bodil Erdal – cello Ines Maidre – cembalo
På søndagens konsert fortsetter Musica Celines sin musikalske interrail, denne gangen med stopp i Østerrike og Nederland.
Vi stifter bekjentskap med flere innflytelsesrike musikere knyttet til Wien og det habsburgske hoffet, herunder Giovanni Felice Sances, Johann Heinrich Schmelzer og hans elev Heinrich Ignaz Franz Biber von Bibern.
I Nederland reiser vi innom Haag for musikk av den talentfulle komponisten og adelsmannen Unico Wilhelm van Wassenaer, og i Utrecht besøker vi den virtuose musikeren og produktive komponisten Jakob van Eyck.
Denne søndagen inviterer Luana Gundersen og Ines Maidre til en musikalsk og litterær reise tilbake til opplysningstiden. Programmet tar utgangspunkt i vennskapet mellom den franske opplysningsfilosofen Voltaire (1694–1778) og Fredrik II «den store» av Preussen (1712–1786).
Som kronprins viste Fredrik stor interesse for litteratur, musikk og filosofi, og han skrev boken Anti-Machiavel der han motsatte seg ideene til den italienske statsteoretikeren Niccolò Machiavelli. Denne ble publisert anonymt, men spredt i de viktigste intellektuelle kretsene i Europa, trolig via Voltaire. Filosofen og kongen traff hverandre ved flere anledninger, og Voltaire bodde også en periode i slottet Sanssouci utenfor Berlin.
Fredrik var også en utmerket fløytist, som studerte under fløytisten og komponisten Johann Joachim Quantz. På programmet denne søndagen står sonater av Fredrik II og Quantz, samt av C.P.E. Bach.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 29. okt. kl. 14.00 Welhavens Kvartett: Julia Dibley, Hilary Foster, Yumi Sagiuchi Shultz og Ben Nation Program: Haydn Op 74 #3 og Beethoven Op 18 #2.
Joseph Haydn (1732–1809), «strykekvartettens far», hadde bak seg mer en 50 kvartetter da arbeidsgiveren fyrst Nikolaus Esterházy døde og sønnen Anton overtok som sjef i 1790. Den nye fyrsten var lite musikkbegeistret og avskjediget hoffmusikerne, bortsett fra Haydn, som da heller ikke fikk særlig mye å gjøre. Komponisten hadde derfor mulighet til å reise til London, der han tok del i det rike musikklivet og fikk høre sine verker fremført i store konsertsaler. Inspirert og med et fornyet syn på musikken vendte han tilbake til Wien som selvstendig musiker. Resultatet hører man i de såkalte «Apponyi-kvartettene» op. 71 og 74. Kvartett nr. 3 i det sistnevnte opus blir kalt «Rytterkvartetten» på grunn av det galopperende temaet i dens finalesats. Verket, som ble skrevet i 1793 da Haydn var 59 år, er modent, med sofistikert og selvstendig stemmeføring. Den åpner med en allegro i sonatesatsform, fortsetter med en largo i sangbar cantilene-stil, fulgt av en menuett med trio, før det hele avsluttes med den galopperende allegro-finalen, som også har sonatesatsform. Ludwig van Beethoven (1770–1827) var Haydns elev og studerte spesielt dennes tidligere kvartetter. Senere i livet skulle Beethoven overskride strykekvartettens form. Men i begynnelsen av karrieren, altså på tampen av 1700-tallet, holdt han seg stor sett innenfor det formalt konvensjonelle. Han komponerte en rekke klaversonater, duoer og trioer for strykere – før han våget seg på kvartettsjangeren, som datiden oppfattet som den ypperste musikkformen. Haydns forbilde var her så dominerende at respekten nesten virket lammende. Op. 18, nr. 2, som ble skrevet mellom 1798 og 1800, er en strålende kvartett, tydelig preget av Haydns kompositoriske effekter, særlig dennes lune musikalske humor. Formmessig tilsvarer den langt på vei Haydns seks år eldre verk: En allegro i sonatesatsform åpner det hele, fulgt av en sangbar andresats, en menuett med trio og til slutt en livlig allegro i sonatesatsform. Selv om verket skuer tilbake til «strykekvartettens far», merker man også genuint beethovenske parti og vendinger. Med andre ord: Vi får her glimt av det denne banebrytende komponisten senere skulle gi verden av dypt original musikk.
Sundag 8. oktober kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
THE LADYS ENTERTAINMENT: Tyler Ray, tenor Sjur Haga Bringeland, blokkfløyte Cristina Gerd Trulsen, blokkfløyte Daniel Tang Gundersen, cembalo
Me kjenner til nærare to tusen kyrkjekantater frå Georg Philipp Telemanns (1681–1767) hand. Dei fleste er organiserte i årgangar, med éin kantate for kvar sundag og helgedag i kyrkjeåret. Dette gjeld også Harmonischer Gottes-Dienst, årgangen som Telemann tonesette i Hamburg i 1725/26.
Georg Philipp Telemann
På konserten framfører The Ladys Entertainment to Harmonischer Gottes-Dienst-kantatar for songstemme, blokkfløyte og cembalo. Gjestevokalisten er denne gongen tenoren Tyler Ray frå Edvard Grieg Vokalensemble, Bergens profesjonelle kor.
I tillegg til det vokale får me også høyra to triosonatar, instrumentale komposisjonar der Telemann syner kor godt han kunne skriva i tradisjonell, italiensk stil – men ikkje utan å tilføra den klassiske forma sin særeigne musikalske humor.
Christinegaard Hovedgaard, 24. sept. kl. 14.00 Hagen Trio: Ingrid Eriksen Hagen, Stefan Lindvall og Hans Gunnar Hagen
Hagen Trio går i mørkt modus i denne konserten, og de skriver om programvalget: «En arie fra Bachs Matteuspasjon og ein annan frå ein kantate i instrumentale versjonar, sonater sett saman av satsar av Rebel, Telemann, Vecarini og Hugard – der bratsjen speler gambestemmene, samt en kort svipptur innom Musikalisches Opfer.»
Konsert på Christinegaard Hovedgaard, 10. sept. kl. 14.00
Luana Gundersen, traverso & piccolo Stefan Lindvall, barokkfiolin Ines Maidre, cembalo
Michel Corrette (1707-1795) var en meget produktiv fransk komponist som, ved siden av sin organistkarriere hos hertugen av Angoulême, rakk å komponere en imponerende rekke sonater og kantater, sinfonias og balletter, orgelverk og ikke minst nesten 20 metodeverk for ulike instrumenter. I dette konsertprogrammet vil Stefan Lindvall (fiolin), Luana Gundersen (traverso) og Ines Maidre (cembalo) kaste lys over noen av Corrette sine 25 Concertos Comiques (Komiske konserter) som ifølge komponisten skal både virke rekreerende og være nyttige for melankolske mennesker. I tillegg spilles også noen programmatiske sonater over antikke temaer, som tar oss med til gudenes fornøyelser og til Hesperidenes hage.
Trioen Gundersen-Lindvall-Maidre
PROGRAM:
MICHEL CORRETTE (1707-1795)
Concerto comique nr 14 La Choisy (fra 25 Concertos comiques) Allegro – Adagio – Allegro
Sonate Le Jardin des Hesperides (op.25 nr.3 A dur) for fiolin og cembalo Allegro – Musette – Giga
Concerto comique nr 7 La Servante du Tabac Allegro – Adagio – Allegro
Premièr Suite (fra Ier Livre de Pièces pour le Clavecin, op.12)
Concerto comique nr 19 La Turque et La Confession Allegro – Adagio -Allegro
Sonate Les Amusements d’Apollon chez le Roi Admète (op. 25 nr. 4 e moll) for fløyte og cembalo Allegro – Aria (Affettuoso) – Presto
Concerto comique nr 24 La Marche du Huron Allegro – Amoroso – Allegro
Christinegaard Hovedgaard, 11. juni kl. 14.00 Konsertbill. kr. 200/150 Åpen kafé fra kl. 12.00
Bergen Barokk stiller med stort lag på Christinegaard Hovedgaard den 11. juni og byr på musikk fra nordlig-protestantisk og sydlig-katolsk Tyskland. På 1720-tallet var Georg Ph. Telemann i Hamburg ansett som ekspansiv og moderne, mens J. V. Rathgeber i Bayern tilhørte den konservative krets. Nå huskes Rathgeber likevel som en av de første som skrev for et nytt instrument; klarinetten! I konserten møtes duellantene Frode Thorsen og Christian Stene, bevæpnet med «den gamle» blokkfløyta og «den nye» klarinetten.
Antikk Musikk arrangerer konserten, i samarbeid med Christinegaard Hovedgaard, og støttet av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Bergens Riksmålsforening og Vestland fylke.
Kyrkjesenteret i Lonevåg, 3. juni kl. 18.00 Christinegaard Hovedgaard, 4. juni kl. 14.00
Medvirkende: Krishna Nagaraja, hardingfele og bratsj Silje Solberg, hardingfeler Anette Bjørnenak, blokkfløyter Hans Knut Sveen, cembalo
Som kremmere i melodier og reisende i lyd har de musikalske sjøfarerne i Trio SIHKAN tatt en italiensk-indisk gjest ombord for en reise på tvers av tid, land, tradisjon og stiler. De kobler gamle «airs» fra Skotland med irske «tunes», barokke instrument i pardans med hardingfele; gammelt møter nytt og nytt liv oppstår.
Konsert med Currentes i Hamre kyrkje, Osterøy, søndag 21. mai kl. 16.00
Currentes: Jostein Gundersen (blokkfløyter), og Hans Lub og Anna Danilevskaïa (middelalderfidel).
Plakat for konsert i Hamre kyrkje
Currentes fremfører komposisjoner basert på kjente sanger: to av renessansens mest populære sanger, Tandernaken og De tous biens plaine, og en sang som i Norge dag er like kjent som de to sangene var for 500 år siden: 17. mai er jeg så glad i.
De tous biens plaine ble komponert som en trestemt sang av Hayne van Ghizeghem i andre halvdel av 1400-tallet. I de påfølgende tiårene skrev en lang rekke komponister nye komposisjoner over denne sangen. Som regel beholdt de en eller to av stemmene fra Ghizeghems første versjon, og skrev nye stemmer over eller under de gamle melodiene. I dette programmet hører vi den opprinnelige komposisjonen og tre senere versjoner, hvor komponistene tester ut ulike komposisjonsteknikker, med raskere stemmer, rytmiske skift fra to-takt til tre-takt, eller også kanon.
Tandernaken begynte sitt liv som en enstemt melodi med ukjent opphav. Melodien ble svært populær og gjenstand for svært fantasirike nye komposisjoner, inkludert en versjon angivelig av Englands kong Henrik VIII. Han var en trenet musiker og komponist, spilte blokkfløyter, og var i besittelse av flere dusin blokkfløyter da han døde.
Currentes har latt seg inspirere av praksisen med å komponere nye stemmer til kjente sanger, og framfører i dette programmet en komposisjon over en melodi med navn Vineux fra renessansen. I tillegg har ensemblet komponert en sats i renessansestil til «17. mai er jeg så glad i», hvor publikum kan høre hvordan slike komposisjonsteknikker anvendes på en sang som er så kjent for oss i dag som Tandernaken var på 1500-tallet. Mot slutten av programmet byr ensemblet på improvisasjoner i middelalderstil over sanger som ble (og fortsatt blir) sunget under messen for Høytiden for den Hellige Treenighet, som feires i overgangen mai-juni.
Lørdag og søndag 13. og 14. mai blir det to konserter å være med på i Antikk Musikk. Den første er i Gyldenpris Kunsthall og deretter er det Fridalen kirke som gjelder. Se de neste postene for detaljer.
