Schubert-lieder i Fridalen kirke søndag 30. januar kl 15:00

Ole Morten Velde, tenor
Olav Frøyen Sandvik, guttesopran
Knut Christian Jansson, hammerklaver

Velkommen til en time med høydepunkter fra Schuberts liedproduksjon. Du får høre utdrag fra de to store liedsyklusene «Winterreise» og «Die schöne Müllerin» samt enkeltstående sanger. 

Liedene spenner vidt: Fra den glade og sorgløse vandreren i «Das Wandern» til lirekassemannens dødsbudskap i «Der Leierman», fra den høystemte hyllesten til kunsten i «An die Musik» til drømmeverdenen i «Nacht und Träume», fra den boblende menneskelige kjærligheten i «Mein» til den guddommelige kjærligheten i «Ave Maria».

Jansson spiller på et hammerklaver bygget av Paul McNulty etter modell av et Walter-klaver fra 1805.

Billetter kr 150 v/inngangen (Vipps eller kontant)
Konserten er støttet av Bergen kommune, Kulturrådet og Vestland fylke

En klassisk ettermiddag

Christinegaard søndag 3. oktober kl. 14:00

Klavertrio var en svært populær sjanger i wienerklassisismen, og talløse verker ble skrevet for besetningen fiolin, cello og hammerklaver. Hammerklaveret var blitt det nye «mote»-instrumentet og det var et instrument det var ansett som sømmelig at kvinner spilte, noe som bidro til populariteten. Klavertrioen ga anledning for både komponister og utøvere å skape et symfonisk og konsertant lydbilde med bare tre utøvere. På konserten spilles to av høydepunktene fra klavertriolitteraturen: 

Haydns trio i g dur H XV/25 «Gypsy»
Mozarts trio i Bb dur K 502

Hilary Foster, fiolin
Bodil Erdal, cello
Knut Christian Jansson, hammerklaver

Christinegaard holder åpent fra kl. 12:00, og i kafeen er det servering. 
Billetter 200/100 (studenter)
Foreningen Antikk Musikk støttes av Kulturrådet, Bergen kommune, Bergens Riksmålsforening og Fond for utøvende kunstnere.

KUNNGJERING OM AVLYSING

Konserten med The Ladys Entertainment 8. november kl. 14.00 lyt diverre avlysast grunna den stygge utviklinga i smittesituasjonen. 

Me ynskjer dei av dykk som hadde tenkt seg til Christinegård for å oppleva ein sundag med vakker barokkmusikk velkomne attende når situasjonen ser lysare ut!  

She never told her love – Haydns renhet og Francks opphøyethet


Ingvill Holter, sopran
Andreas Wivestad Jansson, baryton
Hans Knut Sveen, orgel
Knut Christian Jansson, hammerklaver

I 1790 dør Joseph Haydns arbeidsgiver, fyrst Nikolaus. Han får en umusikalsk etterfølger som ikke ser seg tjent med å ha en komponist ved hoffet. Haydn drar da til London, der han begynner en karriere som selvstendig musiker. Han møter poeten Anne Hunter, som er gift med den berømte legen John
Hunter. Dette møtet forløser en ny musikalsk åre i Haydn og han komponerer to sett med sanger som foregriper 1800-tallets nye stil, der sangstemmen, pianostemmen og poesien sammen danner et nytt og kraftfullt uttrykk. I London bor Haydn tvers over gaten for den engelske instrumentmakeren
Broadwood. Nyvinningene ved hans instrumenter, som har større dynamiske register, inspirerer Haydn til å lage kraftfulle klaversatser.

Haydns Klaversonate i D-dur er blant hans mest populære. Den ble skrevet før sangene, mest sannsynlig i 1780, og er dedisert von Auenbrugger-søstrene. At disse søstrene holdt et høyt teknisk nivå, er bevitnet både av Leopold Mozart og Haydn. Dette hører vi i sonaten, som krever en kapabel utøver. Det er lett å skjønne hvorfor sonaten har blitt så populær: Yttersatsene er skrevet i en svært
energisk stil, med fengende melodisk materiale. Den langsomme sarabande-satsen er et anerkjennende nikk til «Fader Bach». 

César Francks Preludium, fuge og variasjon, op. 18, er kanskje mest kjent som orgelstykke, noe som også stemmer med at Franck både var opptatt av kontrapunkt i komposisjonen, med J.S. Bachs musikk som forbilde, og fordi han i publiseringsåret 1860 var organist i Ste-Clotilde i Paris, der han spilte på
et av de spektakulære instrumentene av orgelbyggermesteren Aristide Cavaillé-Coll.

Nå har Jansson og Sveen imidlertid falt for en noe mer intim versjon, som ble utgitt noen år senere. I
denne spiller harmoniet en viktig rolle, i samspill med pianoet. Det vi i Skandinavia gjerne kjenner
som pumpeorgel, og forbinder med nokså ensrettet repertoar, fikk i Europa i siste halvdel av 1800-
tallet stor oppmerksomhet, med ganske mye musikk komponert for instrumentet. 

Entré for voksne er kr. 200,- og for studenter kr 100,-. Barn under 16 år slipper inn gratis